Warum soll ich hier schreiben?

asj, jeg og blogg altså. Det går kjempebra så lenge jeg har masse dødtid (går på skole), men når jeg blir aktiv skjærer det seg. Og jeg som har slike utrolige historier å komme med.

Jeg har begynt med sommerjobben for lenge siden, og begynner nå å bli vant til livet på ByggMix. Jeg vet hvor det meste er, jeg kan hjelpe til med det meste. Trodde jeg. Nå har luringene bestemt at det skal "shines opp" inne i vår lille butikk. Alle varer skal flyttes på, reoler skal ned og reoler skal opp. I dag klemte jeg først lillefingeren så jeg skrek høyt, så klemte jeg med samme anretning (en mengde buraktige stativ jeg bar på) ringefingeren på andre hånda før jeg slapp hele sulamitten på foten min. Der har storetåa blitt forstuet, det gjør vondt enda, usj. Ikke alle reflekser som er ålreite, og å slippe tunge ting på foten blir ingen bedre idé selv om man har vondt i hendene. Men penger blir det av det, og det er det som er poenget.
Det blekner imidlertid når jeg står i elendigheten og savner kjæresten min på Vinstra. Snart er hun ferdig der oppe slik at jeg kan klenge på henne på om-ikke-fulltid-så-i-hvert-fall-halv-tid.

Foten er jaggu ganske så vond også.

Onsdag

Var litt tidligere oppe i dag enn i går, men kompenserte for det ved å stikke på øving med Goofy og Godzilla (Jompi og Simen). Fikk i det minste lest om byens fremvekst i høymiddelalderen, og dens betydning økonomist, politisk, kulturelt og sosialt. Det er ikke så galent. Nå skal jeg gyve løs på statsutvikling i Europa, spesielt den engelske konstitusjonialismen. Herlig. 

Nok om det (jeg vet ikke hvorfor, men liker å blogge om dagens historieleksjon. Ikke at noen leser det, men jeg føler jeg får delt med verden hvor elendig jeg har det.) 

Låtskrivning er gøy! Enda mer gøy er det når de liksom kommer i orden og blir fete og kule. Det skjedde i dag med to av låtene våre, alltid like kult. Dessuten skrev Jompi ei ny låt, det er ikke hver dag. Har jeg spist en burger på sesam, og planlegger å sluke den koneserien som går på tv2 i kveld. Etter skolearbeidet, så klart, noe annet kolliderer med mine *kremt* prioriteringer. Hammhamm, se der, var jeg kvitt fem nye minutter med lesning. 

Tirsdag

Kirken bygde opp en sterk sentralisert organisasjon (nærmest en stat) i en tid da føydalistiske forhold hadde desentralisert den verdslige maktutøvelsen. Jeg har en boks med brus i kjøleskapet jeg ikke har lov til å drikke, siden det ikke er helg. Jeg vurderer å erklære unntakstilstand frem til eksamen er ferdig. Da er det jo ferie. Kjæresten min er på Vinstra, jeg i Trondheim. Det suger balle å bare ha Innocens og Gregor å støtte seg på. Må stikke, jeg hører dem lokke.

Jeg burde sove.

Hvorfor blogger jeg da klokka tjue på tre om natta? Er det fordi jeg ikke klarer å leve med skammen over å ha blitt overkjørt av en bråta nordmøringer på hjemmebane? Er det fordi jeg egentlig er supersulten og mamma har holdt på med å beabeide noe mat vi skal fortære i morgen som lukter utrooolig godt? Er det facebook som holder meg oppe som vanlig, casually svippende rundt på alt og ingenting, speidende etter livstegn fra andre tapere? Kanskje det at jeg plutselig ble utrolig dritredd for eksamenene jeg snart må ta?

..eller er det første natten på over ei uke at jeg må sove uten kjæresten min?

Jeg har vannblemme

Og den er ikke liten. Den er svær! Jeg skjønner ikke hvorfor jeg fikk den. Eller; jeg skjønner jo hvorfor, men jeg synes det er merkelig. Vi skulle lage pizza i dag, Malin og jeg. Mamma'n hadde laget pizza kvelden før (hun lager visstnok verdens beste pizza) og vi fant ut at pizza ville vi også ha. Siden Malin er skolebenksliter og jeg er rebelsk universitetsstudent kunne jeg gå på butikken mens hun var på skolen. På Kiwi fant jeg alt jeg trengte, bortsett fra pizzabunn. Jeg var ikke gira på å ordne bunn selv. Mel, kjevle, seig deig over hele kjevla, mel, seig deig, blæ. Så jeg gikk. Til Ica. Til dere som ikke er kjent på Vinstra; det er ganske langt til Ica fra Kiwi. Stort sett hele Øvregate. Der hadde de heller ikke. Måtte jeg på Coop. På Sødorptunet. Det er enda lenger unna. Der hadde de pizzabunn, hurra og alt det der, måtte fremdeles gå hele veien tilbake til hybelen. Så jeg har vannblemme på hælen. En svær en! En vannblemme verdig meg, kan en si. Merkelig er det fordi mine übersko har tjent meg i ganske mange år nå, og har vært superbehagelige hele tiden. Nå har de altså bestemt seg for å være slitsomme. That settles it, jeg må ha de rosa skoene på DNA, de gamle fungerer jo ikke lenger.

yesss.

Vålerenga vinner nok serien i år

Lett.

Malin er uenig. Hun er vantro. Aldri så lite frekk også. Silje var i harnisk da hun fikk høre det. Hasse var lykkelig, for nå er han ikke familiens sorteste får lenger (han heiet på Start i gullsesongen, glemmes ikke så lett). En ting jeg ikke liker; pc-brukere skrur på sånn klikking på pad'en sin, slik at når jeg bare kikker meg omkring på sider og sånn, bare klikker den plutselig og går inn på sider jeg overhodet ikke har lyst til å se. Hummhumm. Aw, well. Hver gang noen påstår at Vålerenga tar serien skjer det ikke. Men jeg tar sjansen likevel, det er så herlig å hovere.

Glad

Jeg er glad. Jeg er kjempeglad, jeg er så glad at jeg tenker på at jeg er skikkelig glad. Jeg er ikke bare glad heller, men den gleden jeg har er så sterk at det veier opp - og mer til. Tenk å få være så glad! Jeg blir enda gladere av jeg er så glad. Det liker jeg. Å være glad også, det liker jeg i hvert fall. Hummhumm, jeg er glad i dag. Også tror jeg at jeg er glad i morgen, og i hvert fall i overimorgen! Hummhumm.

Sparket, undertrykket, hånet.

Spam.

Det var det de kalte meg. De sa de var redd for at jeg kun postet spam. "Meningsløst innhold akkompagnert av en eller flere linker mot samme nettsted".

Det er greit, jeg forventer ikke at alle skal synes at jeg er fantastisk morsom, men den såret faktisk litt. Ett innlegg og de legger meg ned et par dager. Spam.

Trenger et par dager på å komme meg, redde opp restene av verdigheten min.

Spam.

Why, it is I!

Jeg blogger igjen! Ikke siden mine glansdager på russ.no har jeg blogget, men Ingvild og Malin vippet småstener som startet et skred av følelser iboende i meg, og nå blogger jeg altså igjen. Det holdt liksom ikke lenger med underfundige tekster i statusen på facebook (selv om jeg virkelig elsker dem). Jeg og Malin har funnet ut at vi sammen dekker alle behov enhver superstjerne måtte ha i et forhold (jeg med omtanke og kjærtegn, hun med seksuell råskap), og har således bestemt oss for å med joint forces nedlegge alle kjendisbeist i hele verden, til vi kommer til Johnny Depp og han er vår. Vi tenkte vi skulle begynne på Vinstra med Tor Brøske. Beware, er du heit og kjendis er du vår.