Dæven.

Det kan du si. Jeg våknet opp fra en samtale med Inge i dag. Jeg hadde snakket med ham i et kvarter uten å få med meg noen ting i det hele tatt. Jeg svever rundt i en vektløs tilstand og sover. Jeg tenker ikke stort. Jeg husker ingenting, jeg gjør fint lite. De eneste gangene jeg våkner er når jeg snakker med de jeg er mest glad i. Jeg var i Øyer i helga hos Ingrid. Ma-Bi, Ingrid, John Ola og jeg spiste og prata. Da var jeg tilstede, det var skikkelig digg. Også våkna jeg litt ekstra i dag. Ikke bare sånn hjemme hos meg eller hos Ma-Bi, jeg våkna på skolen. Det var godt, hodet mitt gikk ut av autopilot, jeg så på Pat og Hanne og var glad. Sist gang jeg var skikkelig våken utenom trygghetssonene mine var da jeg og mamma ble uvenner over Onkel Kjells begravelse. Vi har veldig forskjellige syn på begravelser, mamma og jeg, og det ble ikke bedre av at jeg forsov meg til begravelser etter å ha vært oppe hele natta før for å ordne ting jeg måtte rekke å ordne for å rekke nettopp begravelsen. Har ikke hatt noe kontakt siden. Det er litt kjipt, men en av oss tar vel tak til slutt. Vi gjør alltid det.

Det er sikkert en million mennesker som har snakket til meg på en eller annen måte den siste måneden som ikke har fått noen respons. Jeg husker at det har skjedd, men jeg har ikke fått det med meg. Null overskudd til å svare på noenting. Det er jo litt irriterende, jeg ser den, men det er ikke stort å gjøre med det. Kanskje gjennom et traume, har hatt et lite et nå, kanskje jeg våkner litt. Jeg vil at alle skal gå overens og ha det bra, spesielt folk jeg er veldig glad i. Også håper jeg at jeg får litt overskudd til å svare folk på facebook snart, kanskje spise pannekaker med Malin. Jeg inviterte henne i dag, hun måtte gjøre lekser (bu). På onsdag skal jeg ut med Hanne og Pat. Det er vilt lenge siden og jeg gleder meg stort! Kanskje jeg bare må få øvd med bandet snart? Jeg tror jeg sovnet ca. to uker etter siste eskapade. Jeg aner ikke, jeg bare håper det ordner seg.

Men jeg har det bra, jeg har det utrolig bra, jeg har bare ikke overskudd til å se utenfor den lille boblen jeg lever i.